Stillhet, kulde og modige valg

Modige muskler – har du glemt at du har dem?

• Du vet hvilke muskler du har. Du vet at du har biceps, magemuskler, lårmuskler. Du merker dem når du løfter handlenett, reiser deg fra stolen, går opp trappa.

• Men det finnes noen andre muskler også. De sitter ikke i kroppen på sammen måten. De sitter i hodet. Og akkurat som de andre musklene – hvis du ikke bruker dem, blir de svake.

Når brukte du dem sist?

Kan du huske siste gang du gjorde noe som føltes litt skummelt? Ikke farlig – bare ubehagelig. Noe du hadde lyst til å gjøre, men som føltes vanskelig.

Kanskje det var å si nei til noe du egentlig ikke ville. Eller å be om hjelp. Eller å prøve noe nytt. Eller bare å gå ut døra uten å vite helt sikkert hva som skulle skje.

For mange av oss har det gått lang tid siden sist. Ikke fordi vi er feige. Men fordi livet har blitt ... trygt. Forutsigbart. Kanskje noen andre tar de vanskelige beslutningene. Kanskje vi har funnet en komfortsone og blitt værende der.

Og så en dag merker vi det: Musklene er borte.

Sånn er det med muskler

Akkurat som magemusklene svinner hen hvis du aldri bruker dem, forsvinner også de modige musklene hvis du ikke trener dem.

Og når du plutselig trenger dem – når livet krever at du tar et valg, går en ny vei, står i noe vanskelig – da oppdager du at de er svake.

Kanskje du ikke engang visste at du hadde dem.

Hva er egentlig modige muskler?

De er ikke det samme som å være modig hele tiden. Det er ikke snakk om å gjøre farlige ting eller ta store dramatiske valg.

Modige muskler handler om å gjøre det som føles ubehagelig, selv om det ikke er farlig.

For meg har det vært å ta båten alene over fjorden når det blåser stiv kuling. Å stikke føttene i iskaldt vann når hele kroppen protesterer. Å stå stille og bare være når hodet vil finne på tusen ting å gjøre i stedet.

For deg kan det være noe helt annet.

Å ringe noen du har utsatt å ringe. Å si fra. Å si nei. Å prøve noe du aldri har gjort før.

Det handler ikke om hva – det handler om at du gjør det.

Forskjellen på frykt og ubehag

Her er noe viktig: Det er forskjell på frykt og ubehag.

Frykt er når noe faktisk er farlig. Ikke gå på isen når den er tynn. Det er ikke å vise modige muskler – det er bare dumt.

Ubehag er når noe føles skummelt, men egentlig ikke er det. Det er bare uvant. Og det er der de modige musklene trener.

Når du skrur dusjen over på kaldt og blir stående under strålen. Når du står med bare føtter i gresset en kald dag. Når du lukker øynene og bare står der i tre minutter uten å gjøre noe som helst.

Det gjør vondt. På samme måte som trening gjør vondt.

Men etterpå – fy søren så stolt du blir.

Trening gjør vondt (og det er bra)

Hvis du begynner å trene igjen etter lang tid, blir du støl. Det vet du.

Det samme skjer med modige muskler.

Første gang du gjør noe ubehagelig, føles det tungt. Du vil gi opp. Du lurer på om det er verdt det.

Men hvis du fortsetter – hvis du øker belastningen litt om gangen – da merker du at det blir lettere.

Ikke fordi tingen i seg selv har blitt enklere. Men fordi du har blitt sterkere.

Små vekter først

Du begynner ikke å trene ved å løfte 50 kilo første dag.

Du begynner med lette vekter. Små ting. Trygge ubehag.

Barbeint-trening er et godt sted å starte. Av med skoene. Gå ute. Vass i det kalde vannet. Det er ubehagelig – spesielt om vinteren – men det er ikke farlig. Og det gir så mye: Jording, herding, en følelse av å være levende.

Eller prøv stillhet. Bare stå. Lukk øynene. Ingen mobil, ingen TV, ingen radio. Tre minutter. Det høres enkelt ut, men det er faktisk skikkelig vanskelig. Fordi stillheten er ubehagelig for de fleste av oss.

Eller kald dusj. To minutter. Skru over kranen. Her kreves det MOT. Men etterpå – du kjenner at du levde litt ekstra den dagen.

Refleksjon er nøkkelen

Det aller viktigste med å trene modige muskler er ikke bare å gjøre tingen. Det er å reflektere over det etterpå.

Hva skjedde? Hvordan føltes det? Hva lærte du om deg selv?

For det er der den virkelige treningen skjer. Ikke bare i handlingen, men i tankene etterpå.

De fleste hopper over den delen. De gjør noe modig en gang, og så glemmer de det. Ingen refleksjon. Ingen læring.

Men hvis du faktisk tar deg tid til å tenke gjennom hva du gjorde – hva som var vanskelig, hva du lærte, hva du vil gjøre annerledes neste gang – da bygger du virkelig muskler.

Du er ikke "de fleste"

Mindre enn 10% av folk som leser dette kommer faktisk til å gjøre noe med det.

De fleste nikker, tenker "ja, det var fint", og scroller videre.

Men du – hvis du har lest helt hit – du er kanskje en av de 10%.

Du som faktisk vil noe. Som er lei av å sitte stille. Som vil leve litt mer, våge litt mer, være litt mer.

Et kurs for deg som vil trene

Jeg har laget et nettkurs som heter Modige muskler. Det er fire uker med videoer, refleksjonsoppgaver og enkle øvelser som alle kan gjøre.

Men kurset er ikke det viktige.

Det viktige er at du begynner. Et sted. Med noe.

Gå barbeint i dag. Stå i stillhet i tre minutter. Skru dusjen på kaldt.

Gjør én ting som føles ubehagelig – og reflekter over det etterpå.

Da har du trent musklene dine.

Og i morgen kan du gjøre det igjen. Med litt mer vekt.

Modige muskler trenes ikke én gang. De trenes hver dag. Små vekter. Små valg. Litt ubehag om gangen.

Og en dag merker du at du er blitt sterkere, og hvis du er litt som meg så blir du skikkelig lykkelig når du merker det!

Vil du ha mer struktur? Kurset "Modige muskler" gir deg fire uker med videoer, refleksjonsark og øvelser som hjelper deg å bygge musklene på en trygg måte. [Lær mer her – link til Stanstore]