Pærechutney som julegaver
Da jeg gikk ned til sjøen for å ta meg et bad lørdag morgen, lå bakken under pæretreet full av pærer som vinden hadde ristet ned. Jeg fylte først lommene på badekåpen, så hentet jeg en kurv. Pærene var store og fine. Til slutt hadde jeg tre kilo pærer på kjøkkenbenken.
Det var for mye til å bare spise, og altfor fint til å kaste. Jeg hadde en hel lørdag uten planer foran meg, og bestemte meg ganske raskt: Jeg skulle lage julegaver.
En lørdag uten stress
Det ble pærechutney. Jeg hadde alt jeg trengte i skapet, bortsett fra rosiner. Dadler gjorde jobben minst like godt. Simba sov på sofaen, og jeg tok meg god tid. Jeg skrellet ikke pærene, bare delte dem i biter. Løken ble frest myk, og alt kom i den store gryta. Etter hvert begynte kjøkkenet å dufte av kanel, ingefær og eddik.
Ingen scrolling på sosiale medier. Bare uret på veggen som tikket rolig og minnet meg om at tiden er verdifull.
Det var en helt vanlig lørdag, og akkurat derfor var den så fin.
Da chutneyen nesten var ferdig, delte jeg den i to. I den ene gryta rørte jeg inn rosépepper helt på slutten. Den gir en mild, litt fruktig smak og små rosa prikker i glasset. Den andre fikk være som den var. Dermed ble det to varianter å gi bort.
Og så dagens pussighet
Chutney er ikke det vakreste man kan lage. I gryta så den mest ut som lapskaus.
Men smaken er noe helt annet. Med et stoffstykke over lokket, litt hyssing og en håndskrevet etikett blir den til en gave jeg virkelig gleder meg til å gi bort. Og til jul har smakene fått satt seg skikkelig.
Oppskrift: Pærechutney (gir 12 små glass)
3 kg pærer
5 rødløk
5 dl eddik
ca. 300 g brunt sukker
200 g dadler
5 ss revet fersk ingefær
5 ts sennepsfrø
2½ ts kanel
1 ts chiliflak
2½ ts salt
1–2 ss rosépepper (valgfritt)
Fres finhakket løk myk i litt olje. Del pærene i biter på 1,5–2 cm, gjerne med skallet på, og hakk dadlene små. Ha alt i gryta og la det koke opp.
La chutneyen småkoke uten lokk, og rør av og til. Er pærene veldig saftige, kan det ta flere timer. Går det tregt, kan du øse av noe av væsken og koke den inn til sirup for seg, og så helle den tilbake.
Chutneyen er ferdig når du kan dra en sleiv langs bunnen og stien holder seg et par sekunder. Den tykner mer når den blir kald. Vil du ha med rosépepper, rører du den inn de siste minuttene.
Steriliser glassene i ovnen og kok lokkene. Fyll chutneyen kokende varm på de varme glassene, tørk av kanten og skru på lokket med en gang. Oppbevar glassene kjølig og mørkt, og sett glasset i kjøleskapet når det er åpnet.
Det er lenge siden jeg fikk sansen for hjemmelagede julegaver. For to år siden lagde jeg plommechutney, i år ble det en pærevariant. Nå er siste gryte vasket og kjøkkenet er igjen ryddig, bare noen fruktfluer som leter etter rester. Epletreet henger fremdeles tungt av frukt, så neste helg blir det flere julegaver.