Fra krise til klarhet
I 2022 skjedde det mye, og en av merkedagene var 8. februar. Jeg fylte 60 år og følte det som en skikkelig krise.
Jeg hadde ingen av disse følelsene da jeg fylte 50, men dette tallet – 60 – opprørte meg veldig. Jeg følte meg gammel og alene og visste først ikke hva eller hvordan jeg skulle angripe følelsen.
Jeg var frisk, hadde en herlig jobb, bodde utrolig komfortabelt og tenkte at en eller annen må jo ha lyst til å ta meg med på en date i allefall. Men nei, det skjedde ikke stort. Jeg var på Tinder uten å finne noen der. Jeg var Happyguide og brukte Pippi som forbilde på å våge.
Jeg følte at verden sto på hodet og at jeg trengte et holdepunkt – og endte opp med å kjøpe meg en bibel og lære meg Fadervår på nytt.
Samtaler, sognepresten og drømmer om å selge
I 2023 hadde jeg flere samtaler med sognepresten i Lillesand. Av flere grunner, men en god grunn var at det var godt for sjelen – og det var gratis.
Jeg holdt på å drukne i renter og følte at leiligheten kvalte meg. Den sommeren fikk jeg en mulighet jeg valgte å gripe, flyttet jeg ut på Skauerøya, til min søsters landsted. Jeg la leiligheten ut for salg og tenkte at det er godt at den er så fin, for da blir den nok ikke så vanskelig å selge.
Det tok ett år!
Dette året ble en prosess jeg ikke ville ha vært foruten. Den ble til nettkurset Du er ikke et tre. Og dette året skjedde det veldig mye i hodet mitt. Jeg begynte å finne roen. Jeg begynte å be hver eneste dag og fikk erfare hva bønn kan gjøre for sjelen – det var (og er) vidunderlig.
Et nytt liv på øya
Da leiligheten endelig fikk en ny lykkelig eier, var jeg helt ferdig med det komfortable, enkle livet i 3. etasje med heis og parkering i kjelleren.
Jeg var nå over på et liv hvor værmeldingen plutselig var viktig av helt andre grunner enn før. Jeg kjente på alt jeg måtte teste for å vite hvor grensene egentlig går. Jeg følte meg modig.
Jeg ble opptatt av å ha:
Nok bensin i sjøbua
Nok ved i kjelleren
Nok kattemat i tilfelle islagt fjord
Nok fuglemat
Nok stearinlys
Jeg kjøpte meg en gyngestol, og da pappa døde flyttet jeg vegguret hans ut i dette lille fantastiske huset fra 1800-tallet som min søster eier. Det slår hver hele og halve time og minner meg på at jeg ikke må sitte for lenge på sosiale medier av gangen.
Jeg har ikke hatt TV på nesten 10 år. Jeg lager tannkremen min selv. Jeg elsker å jobbe i hagen og må tåle at rådyrene spiser opp rosene. Jeg har satt poteter to ganger og kommer til å gjøre det igjen. Jeg har funnet ut at rådyr ikke spiser blomkarse (så det kommer til å bugne til sommeren), og jeg er veldig glad for at jeg har en rar, sær katt som både holder meg med godt selskap og får meg til å le.
Krisen er over
Jeg har landet. Jeg er nå så rolig og fornøyd at jeg – selv om jeg var invitert fem steder på julaften – valgte å være på øya helt alene.
Det føltes som den endelige testen. Og jeg besto.
Hva de neste årene bringer er umulig å si, men jeg blir her så lenge jeg får lov og helsa holder.
"Om jeg enn går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt, for du er med meg." – Salme 23:4
Jeg frykter ikke.
Webinar 8. februar kl 19:00
Hvis du vil høre mer om hva som skjedde mellom krisen og klarheten, er du hjertelig velkommen på webinar på bursdagen min. Gratis. Via skjerm.
Meld deg på HER 🌿
Trine (snart 64)