Fordi jeg kan – ikke fordi jeg må
Jeg tok båten ut til Saltholmen fyr i grålysningen. Egentlig var jeg på vei inn til havnen for å fortøye og skyndte meg til bilen for å kjøre til jobb. Men så bestemte jeg meg for å snu og kjøre motsatt vei, mot havet. Det var en fin stille morgen. Litt kaldt og blå himmel. Vakkert og nesten vindstille.
Jeg gjorde det ikke fordi jeg måtte. Jeg gjorde det fordi jeg kunne.
Hvor mye av livet vårt handler om alt vi "må"? Hvor sjelden gir vi oss selv egentlig lov til det vi "kan"?
Vi lever i en tid hvor vi blir bombardert med inntrykk.
Nyheter som skremmer. Sosiale medier som fyller hodet med andres meninger, kriser og katastrofer. Det meste av det vi ser og leser kan vi ikke gjøre noe med. Men det setter oss i en konstant tilstand av stress. Hjertet vårt er ikke laget for å bære hele verdens smerte på en gang.
Derfor er små pauser essensielle. Små øyeblikk av nærvær som minner oss på at livet faktisk er her – ikke bare på telefonen som alltid enten ligger i lomma eller som vi holder i hånden. Den er blitt som en ny kroppsdel for mange. Vi må ikke stirre på den hele tiden, men vi er fanget, vi kan ikke la være.
Motvekten er enkelheten
Legg telefonen i sekken. Ta en omvei. Vandre langs en strand. Bruk ti minutter ekstra på vei til jobb for å se noe vakkert. Gå inn i et smau. Stopp og se på utsikten.
Dette er ikke bortkastet tid. Det er livsnødvendig tid.
Det er i disse øyeblikkene vi henter oss inn igjen. Puster dypt. Kjenner at vi er mer enn bekymringene våre. At verden består av mer enn det som skremmer oss.
Smile til noen som haster forbi. Ikke fordi vi må, men fordi vi kan – hvis vi setter fokus på det.
Jula og alle må-ene
Nå er vi midt i desember. Mange stresser. Lister som aldri tar slutt. Ting som må gjøres. Kaker som må bakes. Gaver som må kjøpes. Hus som må pyntes. Kort som må sendes.
Og i alt det må-et mister vi kanskje det fineste: Det vi faktisk kan.
Jeg tok båten ut fordi jeg kan. Ikke fordi noen venter det. Ikke fordi det står på en liste. Men fordi jeg så muligheten – og valgte å ta den.
Å gi kjærlighet
I podcastepisoden min om julen snakker jeg om å se etter noen som trenger hjelp. Ikke bare tenke på seg og sitt. For dette er også en del av julens budskap: Å gi kjærlighet.
Ikke bare til de nærmeste. Men til den fremmede i køen. Til den som haster forbi på gata. Til den som ser trist ut på bussen. Vennlighet kan redde dagen til en fremmed uten at du aner det.
Jeg har bestemt meg for noe enkelt: Før julaften skal jeg betale varene til personen foran meg i køen på Kiwi.
Ikke fordi jeg må. Men fordi jeg kan!! Det skal ikke være mer planlagt enn at jeg venter på den rette.
Jeg vet ikke hvem det blir. Jeg vet ikke hva de kjøper. Men jeg vet at det lille øyeblikket – der noen opplever uventet vennlighet – varmer langt inn i hjertet.
Små handlinger, stor forskjell
Tenk om flere gjorde det samme? Ikke store ting. Bare små handlinger fordi vi kan, ikke fordi vi må.
Ta en omvei og se noe vakkert
Smile til noen som ser trist ut
Hjelpe naboen med å bære inn ved
Ringe til noen du vet er alene
Betale kaffen til den bak deg i køen
Si noe hyggelig – uten grunn
Stoppe og se på utsikten i stedet for å haste avsted
Det koster oftest lite eller ingenting. Men det kan bety alt – både for den som mottar det, og for deg selv.
Fra må til kan
I en verden som krever så mye av oss, hvor vi føler vi må bry oss om alt og fikse alt, er det som et stille opprør å velge hva vi faktisk kan gjøre.
Vi kan ikke redde hele verden. Men vi kan ta en båttur i grålysningen. Vi kan smile til en fremmed. Vi kan betale noen sine varer. Vi kan gi oss selv lov til ti minutter ekstra på veien.
Dette er ikke egoisme. Dette er overlevelse. Og det er kjærlighet – både til oss selv og til andre.
Hvis flere tenker sånn, blir det et varmere samfunn. Ett smil om gangen. Én pause om gangen. Én vennlig handling om gangen.
Min utfordring til deg
Gjør to ting denne uken:
Ta en pause fra nyhetsstrømmen og gjør noe vakkert for deg selv – fordi du kan
Gjør noe uventet hyggelig for en annen – fordi du kan
Ikke fordi det står på lista. Ikke fordi du må. Men fordi du har muligheten.
Det er julens budskap i praksis:
Å gi kjærlighet. Å velge nærvær. Å være til stede i livet – ikke bare i bekymringene.
Gud velsigne deg.