År 2026 -med stokk
Vi takker for året som har gått og starter på null første januar 2026! ...eller gjør vi det?
Jeg er akkurat den samme i dag som i går, og jeg vet det. Siden jeg har overlevd 63 nyttårsaftener, begynner jeg tross alt å få litt erfaring.
Etter mange mislykkede nyttårsforsetter og mye grubling på hvordan jeg skal bli "et nytt menneske", har jeg i år landet på noe helt annet: Jeg skal gå mer med stokk!
Stokk-oppdagelsen
Dette har jeg ikke plukket opp fra en influencer eller YouTuber. Jeg har heller ikke fått det som velment tips – da hadde jeg kanskje ikke vært interessert i å teste ut stokk engang. Og jeg har definitivt ikke vært innom hjelpemiddelsentralen i Lillesand!
Jeg har rett og slett valgt å plukke opp en stokk på min rundtur og oppdaget gleden av å plutselig ha tre ben.
Denne oppdagelsen er ekstra kjærkommen siden jeg har vann i kneet og går en tanke stivt. I dag hadde jeg rett og slett et aha-øyeblikk av de store. Jeg gikk og gikk og så plutselig stokker overalt. Jeg kom hjem med tre ganske brukbare som nå skal testes for å finne den optimale.
Stokk på 1800-tallet
På 1800-tallet brukte folk både stokk og hatt. De støttet seg på den, svingte med den, og stokkene hadde vakkert utformede håndtak. Siden det var så utbredt, kan jeg forestille meg at det nesten må ha vært flaut å ikke ha en skikkelig stokk.
I dag ser jeg ikke mange med dette hjelpemiddelet. Er det flaut, eller er de fleste så gode i kroppen at de holder ut fremfor å ty til noe å støtte seg til? Ikke vet jeg.
Fremover med stokk
For min del kommer stokken til å være med fremover, og jeg ser bare mer naturglede ved tanken. Kan ikke skjønne hva som har hindret meg i å plukke den opp før.
Planene for 2026
Så da har jeg i alle fall én konkret ny plan for 2026. Og så skal jeg ta med meg en plan fra 2025 over i det nye året: Når jeg ser noen som bærer tungt, skal jeg spørre om de trenger hjelp!
Så sant jeg har tid, ønsker jeg å være mer til hjelp enn jeg har vært før. Og tid har jeg litt mer av nå enn tidligere, så det er en god plan.
Om fyrverkeri
Klokka er 20 og rakettene smeller i hytt og pine. Heldigvis har jeg en katt som ikke bryr seg, men jeg vet godt hvordan det er å ha dyr som blir redde.
Privat fyrverkeri burde ikke eksistere. Det burde rett og slett ikke være mulig å kjøpe det. Dyrt, bråkete, skader folk og dyr, forsøpler og griser til – og er ikke til noen annen nytte enn noen sekunder med wow-effekt om du er heldig å få det med deg. Alle vet at det kommer til å smelle langt inn i det neste året, for noen ungdommer har så "snille" foreldre at de passer på å ha et lite lager.
Så da fortsetter vi som før?
Ja, mange gjør nok det. For min del står helse høyt på bevissthetsskalaen, og søvn har blitt en interesse. Så jeg kommer nok ikke til å få med meg "hovedsmellene" klokka 24, for da sover jeg med propper i ørene og våkner som vanlig godt uthvilt i morgen tidlig.
Kjedelig? Sikkert for noen. Men jeg lever jo ikke livet for andre – jeg lever det for meg.
Få gjerne med deg min siste podcastepisode om nettopp dette: Episode #151
Ønsker deg et velsignet nytt år.
Trine
Visste du at...
-Voltaire eide 80 stokker, og Rousseau (som preket det enkle liv) hadde 40!
-Count Brühl hadde 300 stokker - én til hvert av sine 300 dresser, hver med matchende snusboks
-I London i 1702 måtte menn ha lisens for å bære stokk, og det var strenge regler for hvordan du skulle holde den
-Kong Louis XIV hadde en stokk med ørneknapp besatt med 24 diamanter
-Benjamin Franklin testamenterte sin gullhodede stokk til George Washington
-På 1800-tallet var det nesten flaut å IKKE ha stokk - akkurat motsatt av i dag!
-Mange stokker hadde skjulte rom for sprit, sverd, eller til og med små radio-apparater